AT SEA

WIND

Verden barnevogn
vind,
stoppet mens moro er bemyndiget til å bruke -
du gjør
pigg hæler.
De samin så lykkelige hjerter.

Stopp, barnevogn, padziedi sang
Song av den syriske ørkenen glød,
en sang for de japanske blomstrende kirsebærtrær,
sang av stormer på havet,
folk
Nava hjem uten hjerte, ikke det samme,
Liten jente,
som solgte seg for biter av brød
grusom og stønner i brystet.
Historier om havet
bølger likevel sikret kysten,
bærer på sine skuldre
ødelagte fartøy, og en ny stamme av mennesker,
herdet din skarp kjærtegn,
sterk og stolt
som en stein.

Evig barnevogn
vind,
overtid
padziedi og deres fantastiske låter!

mine gutter

Min sønn, du går ut i dag,
Bigness himmelen over deg,
De fire sidene av vinden Auka
Stående i dim og ugjennomsiktig til deg.

I morgen, skinner rosa stråler
Det trapp fører opp til Auseklis.
På farten alle de stolte ånder
Med en lys fakkelen lysene.

På en kald nordavinden r

ut i dag gjennom en lang vei
Bak du forblir venner klynge.
Solar luft kutt swath av gull,
Du nikker hver blomst, hver gren.

Du går til fjellet enkle trinn
Du reiser sangen fuglene synger,
Brook virpuļodams kyss Oli -
Nowhere du trist nenovied.

Vind håret hverandre og kjærtegn,
Som alltid mor skilte dem,
Og du for den store jobben å fortelle
Venter på å være liv-kryss.

Du er på skogen, klippe hans spor,
Du har en ny øks og bladet aksen,
Og brølende bjørn ser reiret,
Siden Lāčplēsis har følt det.

For deg går det alltid gjennom
I dette livet, beseiret hele,
Og hodet fullt av tanker sverme,
Høy vippe mot solen!

La ditt hjerte, hvor så mange føler
Elsker dette landet nenobeidz
Og verden vil du alltid være
Som en blomst, som åpner for første gang!

ANERKJENNELSE

Vannaktig tåke vinduet. Hva å benekte at det ikke er verdt det!
Bare du, jeg elsket.
I en merkelig juice leppene dine du dyppe
At de er glødende rød med en slik pusten?

Hvor Boulevard dampende, møtte deg en gang
Og nei jeg vet ikke fred et øyeblikk,
På hjørnet, der en tigger som ber om penger selv skjevt,
Min steinbit snart lenge hester.

Er det dag eller natt, for å vandre gatelangs alene,
Trekk bladene fra trærne og håper
At en av dem vil være din kyss eller håret,
Men - jeg tømme avløp Beru.
Hvor er du, min venn?. . . Betyr det glød

Martyrs

Gjennom små landeveier gikk,
Hvor sommer blomstrer rundt,
Tale tenkte på venner og,
Hva en mørk smertefull vei å gå.

Hadde mye martyrer er valgt
Du, min lille fedreland,
Hva skjer med morens hellige navn
H hvisker av smerte: \"Latvia\". .

Hvite blomster langs hele stien
Hvert trinn for å falle knærne. . .
Her vil jeg gjerne be stille,
For Guds hånd beskytte dem!. . .

FLYKTNINGER i mais

Vi begrense ovnen over natten langs halm påstøpen.
I morgen cēlāmies og gjerrig brød Don
rundt bordet under vērāmies rorbuer bjelker
og gjemte tårene. Vi var alle flyktninger.
Vi hadde en kostbar eiendom, allerede halvt tapt,
ødelagt uten feil, uten synd, spesielt utvalgte:
land, vår Latvia! Vi uzbārstījām salt
på en hard skorpe og steking tøffe svensker,
og fuglene var ventet å overføre oss over
løpet av fredelige Liedaga ares.
Gjennom kvēpainā røyken kom gjennom døren,
vind, snø dzenādams, freste langs gjennom taket,
og noen ganger hulk rystet skog e

Avian WAY

Om natten gjør du går til Bird Road,
I en annen måte enn elvene, tundra, taiga,
Hvor dzenājot side, som vindene gå fritt,
Og deres sinne her solen ikke er angitt.

Å, er alt håp verdt en lukket dør,
Og lengre levetid til å falle til den uhyggelige stillheten,
Gjennom som karakterene vandrer i skyggene til ansikt med døden,
Det virker som - de er hjemme med veļiem på ett sted.

Men gnistrer vilt Way! Og en blå belte over -
Rau - villgjess gliding, og angst i full stemme
Som en parfyme - gjør frihetselskende brystet trekke.

Og likevel - dette er snarere en morgen i snø og frost,
Og bare vingene - de har blinket verdens plass;
Drømmer du, tre sjel i pusten din.

ALLE som elsker

Han talte til dere, sier: - Kjære! -
Dette ordet er dyp.
Men hør dypere -
Hører du ham si ditt hjerte:
- Min venn og redd! -
Når du går ved siden av?
Eller han ville si:
Jeg elsker deg. Også håret snø
Slår og rynker i ansiktet ditt
Jeg elsker den milde tålmodighet
Og ditt syn på våre barns øyne. -

Kanskje han er så vakker nepasacīs,
Men begge vil føle stillheten,
Som sådan, din kjærlighet. Da blir det bra.

LYKKEN

Jeg nenovēliet heldigvis mild,
Vi trenger ikke en formue.
Beskjedenhet er ikke ler dammer -
Jeg vēliet lykke som er vanskelig.
Hva tomme hjerter uenig,
Hva betydde ikke føle,
Hvem trodde i flammer dzedras kaste,
Rokjām ville bli fratatt den hjelpeløse.

Dette lykke bare ikke se seg selv
Neiesnaužas og reservert i hjørnet -
Det gir så mye som de andre ni,
Hvordan å hamre dimd liv hønsehus.

Dette lykke, ekte og harde,
Feigt og en tendens til å passere,
Det er vanskelig kamper, livsverk
Og smerten kan bli funnet.

Gi deg selv en enkel formue nevēlēsimies
Ikke de neste årene, ikke nå,
Men vi kan få et nytt hjerte
Med litt flaks, virker som vanskelig.

ny sannheten er noe mer farlig enn de gamle bedrag. En ny virkelighet er noe mer farlig enn de gamle bedrag.

Bare dårer og døde aldri skifter mening.