meter under sand,
Veien svinger i fjellet.
Hva gjør jeg bære så søt
I egne hender?

I mitt hjerte
Og mine hender
Løgn, blod dzerdamas,
Min smerte.

Svilpj slynger revet mākoņburās,
Stille gråt høstregnet.
På pulten min vaser
Elsket blomster visner.

Mer solenergi hagen sommer søt duft
Fra Tåken heiser. . .
Soon mitt hjerte hvite drømmer
Perpetual snø klasse.

Market

Vel støyen Rimi, død er et stort marked
Zviedz, aizrikšodams unna, den siste hesten
Stående i en feedlot og bur rester
En stang selv sittende fast et eple i luften.
Hvordan Kul har trampet over hele feltet,
Her er ikke noe annet år, vil gresset trives
Hvor som om maur folk kom og gikk,
Trykkfasthet, og sported kjørte, red?
Her desinieks og store grunne Baba
Med en håndfull av sine penger grip poser,
Dette fettet Kupčs dratt en god rolle
Tukšodami og fylte hans finsk.
Her Gypsy celdams støy, hester veksling,
Her jøden å \"kjøpe klær\" ble.
Her handlet - og syntes å være overflødig -
Med lange eiendeler tåpelig skriftlærd,
Så lenge en spåkvinne, skjæring lirekasse,
Med suksessen til å fortelle hvor bredden av lykke.
Her også en tigger spurte hodet bøyd
Gutter og jenter med moro propelled
Og går forbi fjellet furu -
Alt gikk de gamle, gamle gamle spor.
Dette markedet varm sand støv
Jeg kan gjøre hele dagen lang forsinket.
Foruten målet sti over tverrgående såret,
På et feedlot besudlet jeg skjørtet,
Den pølse Jeg var ikke til stede i buret,
Klokken fordi jeg har en så sterk arm,
At gjennom den tykke folkemengden for å kunne bære -
Jeg ville ikke der for å blande seg inn.
Der klajāks hadde det rolig gange
Og en sjelden venn jeg møtte.
En den andre hånden saprazdamies extractors,
For varme og ny tid dom.
Men nå ordene dypere tydd
Og hjerte til hjerte mer fritt åpent sinn
Spyl deretter gjeldende tid, folk
Og forhandlinger, sorterer vi partene trukket.
Deretter gikk med en blank smil om munnen
Fra bunnen av bakken og ned bakken
Og jeg så, da sidene samsvar dažam lommelykt,
Hvor stor av små Jeske Jeske bedratt,
Og jeg følte at jeg tok fra baksiden,
Hva Pirmin fortsatt drakk av begeret mitt,
Og til slutt jeg forakter bøndene i Bourges nick -
Men fortsatt ikke liker å gå unna.
Vel støyen Rimi. Glow i vest
allerede sier: God natt dagen vil bringe.
Ved furu pakrēsli å dra hjem
Walking stille og uten ler.
Som hele dagen hadde ikke forvente!
Og nå? Som for hva jeg hadde kommet?
Gjøre meg en teiten ment for?
Alt er skrietin uten meg som det gikk.

Kjelleren vinduet

Der dystre lys i en stol NID,
langs veggene fuktighet skal falle på land lysbilder,
Det er en ung mann på sengen vārgst og vansmekte,
Det dvēs\'les sørge lang og tørst tvīkst,
Tālēm på det som et lappeteppe av liv i Sveits,
Og det lider, sangen hun sier.

Jeg vet nå overalt roser blomstrer,
Etter at honningbier i blomst spotted Lied,
The Meadows rosa vegg grābj datter,
Fra eieren ned en høy haug på vei oppover
Etter at veggen var opptatt fange gutter fanget,
Bær og små jade gress ver.
For guttene i buskene etter storfe løyper,
Hva en kul stempel gjør iztvīkuši Brien.
Som et hjem vakt på terskelen til min bestefar sittende
Og ser mot himmelen: sky eller DED
Eller gjør det, så gled det vokser og Kus,
Og eller på annen dag av regn vil være?

Gamle mor i hagen līkājas,
En annen sīpoldobes Nava ugress,
Og kål i nød rušināt
Og noen ganger liten vugge trekk.
Siden hver av hans verker kan fungere,
Mens solen er bak granskogen drukne.
Deretter kommer hjem, å synge et datterselskap av moro
Og posisjon i hagen, der roser blomstre
Og gutta spøkte på zediņiem,
Og døtre med hvite blomster kastet på dem,
Følgelig er bestefar til den nye folks gleder forvirrende
Og all musikken kalles middag.
Da skumringen senker silke vinger
AUSEKLITIS over åsen og svinger,
Og vismenn myke hender snur sove -
En fyr på brystet steg snø. . .

Den bjørk stubben.

Høst storm brøt det gamle treet. Far
sazāģēja brensel. Om våren når trærne
blomstret på siden, stedet var stående naken i belastningen.
En ettermiddag min far jobbet i hagen. Også
Uldis løp til en liten stamme.
Uldis-se hvor mange maur der! -
ropte hun.
Uldis gikk å se på.
-Hvordan ser du - var faren.
-Pappa, - Uldis spurte igjen, - men hvorfor
røtter gir belastningen juice? Hadde ikke hennes
uvitende om at Bjørk er ikke lenger?
-Hva annet rot å gjøre dette? - Faren sa.
-Lenge leve, lang arbeidserfaring.

pins.

Lekkasjer, lekkasjer, lekkasjer, lekkasjer,
Hva holder det flyter?
Maur lekkasjer,
Er de å brenne?

Siksika pot
Nåler og pinner
På sidekantene
Dra dem til øl.

Oh, din steidzību!
Oh, din veicību!
Jeg har makt,
Når det arbeidet jeg gjør?

festlig fest.

En dag våknet biene. Sleepy,
trīsēdamas enkle, kretset de over enga og
klage:
-For tidlig, altfor tidlig. . . Nowhere ikke ser den ikke-
en blomst.
Plutselig hørte hun en rolig, nesten-saklau
Samisk kaller og så blomster.
Bees sakte sirklet rundt blomstene, så ned
til dem. Startet våren banketten.

enga bak elva
Full silke:
Zirneklītis sags veving
Fluer maskinen.

Hva holder skinner, det viz
Skog ham stå i hjørnet?
Worm spunnet silketråd
Gylne vognene.

Bier, din ganske datter
Rudajām eyelets:
Glow in the okularet rent gull
Gjennom eikeløv.

Native Land.

Å, hvor herlig er den rike og den latviske naturen!
Se, en plass rundt! Du ser
hav og skog, myrer og jorder, elver og
innsjøer, fjærer og bekker. Du ser øya,
halvøya, åser, og piekalnītes nokal-
Nites, ser du steinblokker og snegl-
dekker. Du hører fuglene i hagen og skogen, du
hørsel hjort taurējam og gjøk Kukojs.
Rik og fargerike i hele vårt land
årstider. Nemlig å bare se det! Lær dette
skasitumu og rikdom til å gjøre sine
ord, de farger på papir, etter melodi.
Og beskytte landet, ikke gjør det over! Native
jorden er ditt hjem.

mer skadelig for meg å leve
I farens zemites?
Alle rundt heggen blomstrer,
Ritināja sol i midten.

Vakker land av mine fedre
For alle zemītēm:
Range, grønne skoger,
Blå (i) havets babling.

Hill of roser i blomst,
Lejins elv renner:
Pušķoties sanddyne hill,
Lejins vaske.

Ikke gjør til en annen hva er ikke som seg selv.

Sydd av Sudama, kaster noden.

Hva du gjør, gjør godt.

Bedre å bare si sannheten, for ikke å snakke
lenge ligger.

Hva vennen din, den du eier.

hva jeg gjør når alene.

Hva gjør jeg når restene a

mus og frosk.

Musen gikk til frosken landsbyen.
Led frosken i vannet med dem. Musen og grå-
dans, men ikke være en god og smidig grå-
EESC president, begynte å synke i vannet og drukne. Med stor
innsats, nådde den fjæra og ropte: «Jeg
aldri igjen vil ikke gå til fremmede i bygda. Village
er både et godt liv, men i huset enda bedre. \"

mor tok vare på meg.
Hvordan lindetrær hage,
Jeg vokste til mager, vakker
Som rosetten av sirkelen.

Thrice Lyme belte øl
Rundt augumiņu min:
Stå et stort basseng, dekk aktelse,
Iført en blå krans.

Lulliņa, Una, Tita og Minka.

Gå fange mus, Minka! Hoppe skjerf, Tita!
Allerede nå slo åtte på kvelden!
Og spise ute så fort rullebane:
Una, som svi, så vær bjeffing i mørket!
Den Lulliņu seng sammen jeg Cucu;
En annen kjære mor et kyss
Da er det at røyk kommer Miedziņš svimmel.
Og sapnītī fly hvit, hvit Sniedziņš.
På snø Brien Una, Minka, og Tita,
Leve som en konge Lulla er brukt.